Hvordan kan et ankelovertråkk eller overdrevent gåing i høye hæler skape nakkevondt og hodepine?

Har du smerter og vet ikke hvordan du skal bli kvitt dem? Her er en artikkel som ser på hvorfor man skal tenke helhetlig og årsaksorientert om det allerede foreligger et problem.

Nå er overskriften satt litt på spissen, men den kan beskrive en typisk case, som for mange er realiteten uten at de helt er klar over det. De fleste er av den oppfatning at kroppen vår er et fininndelt maskineri, og tenker i mer eller mindre grad på de ulike musklene, leddene, nervene og arteriene som individuelle deler av kroppen. Dersom man har vondt i hodet og/eller nakke, er det svært få, utover fagfolk, som leter etter årsaker andre steder enn på det faktiske smertepunktet.

Kroppen som grunnmur
Nyere forskning understreker derimot gang på gang at vi må tenke helhetlig. Vi kan se på kroppen som en grunnmur. Om grunnmuren ikke står støtt, vil man heller ikke klare å lage et stabilt og fint hus. Om ikke bensinpumpa virker som den skal, vil den ikke kunne generere bensin til bilen, og bilen fungerer som vi vet ikke uten riktig og nok drivstoff. Det er ulogisk å tenke på både grunnmuren og bilen som noe annet enn et velfungerende samspill. Hvorfor skal det da være annerledes med kroppen vår?

«Pain is a liar, don´t treat it»
Kroppen vår består av utallige små og store muskler, som hele tiden jobber sammen for å utføre ulike bevegelser. Om en muskel blir redusert eller satt ut av spill, vil de andre omkringliggende musklene i mange tilfeller ta over jobben – ved å både kompensere og adaptere. Det er et godt eksempel på hvor fantastisk kroppen er som maskin, men utover dette kan kompensasjonen være forvirrende for oss som prøver å finne årsaken til at en person opplever smerter. Smerter og symptomer kan enten oppstå i den muskelen hvor problemet ligger, eller i den eller de musklene som kompenserer. I et slikt tilfelle vil behandling av de kompenserende musklene mest sannsynlig lette på symptomene i en kort periode, men selve årsaken til problemet, den streikende muskelen, vil fortsatt være tilstede.

Alt henger sammen
Det sies at «funksjon forandrer struktur», da man i mange tilfeller ser hvordan overbelastning på muskulatur kan modifisere strukturen gjennom forskjellige former for degenerative forandringer i vev. Utspring og feste vil naturligvis alltid være det samme, men bindevevet som omslutter denne og de omkringliggende strukturene er utsatt for strukturelle forandringer. Bindevev, eller fascie som det populært kalles, er det vevet som støtter, styrker, stiver av og holder organene våre sammen. Videre kan bindevevet og strukturer i kroppen kobles sammen fra tå til topp. Bare se på dette eksempelet med baksiden av kroppen:

  • Plantar-fascien linker tærne med calcaneus(hælbenet).
  • Gastrocnemius linker calcaneus til condylene på femur(lårbenet).
  • Hamstrings linker condylene på femur til tuber ischiadicum(sittebensknuten).
  • Ligament sacrotuberale linker tuber ischiadicum til sacrum(korsbenet).
  • Fascia lumbosacralis, erector spinae og ligament nuchae linker sacrum til occiput(bakhodet).

Kanskje litt ukjent for noen, men dersom du gjør deg kjent med disse vil du få større forståelse for hvorfor eksempelvis et overtråkk eller mye gåing i høye hæler kan skape ubalanser videre opp i systemet, og etter hvert nakkevondt og hodepine.

Ubalanse i stabiliserende muskulatur
På samme måte vil ulike strukturer kunne påvirke hverandre. Noen muskler har som sin primærfunksjon å fungere som en stabilisator, mens andre oppfyller hovedsakelig en bevegelsesfunksjon. Om det skjer en ubalanse i en muskel som hovedsakelig er stabilisator(f.eks gluteus medius), vil strukturen kunne bli forlenget, og kontraksjonen og muskelarbeidet blir ikke det samme. Muskelen blir svak, og vi kan tenke oss at kroppen «slår av» muskelen og dens funksjon. For å unngå at gluteus medius i dette eksempelet skal bli et større problem for omkringliggende strukturer og for kroppen din, er det viktig å vekke muskelen og få i gang dens funksjon. Dette gjøres ved å få muskelen til å gi beskjed til nervesystemet om at den vil være med å gjøre jobben. Dette oppnår man blant annet ved bruk av spesifikke aktiveringsøvelser med fokus på god kontakt med muskelen.

Ubalanse i bevegelsesmuskulatur
Om det derimot skjer en ubalanse i en bevegelsesmuskel, eksempelvis Levator Scapulae, vil strukturen bli forkortet, hyperton og øm. For å unngå at dette skal bli et problemområde for omkringliggende strukturer, er du nødt til å skape nedsatt fyring fra nervesystemet til den spesifikke muskelen. Kort og greit fortalt; få nødvendig sirkulasjon og næring til muskelen. Som igjen gjør at den etter hvert vil kunne fungere normalt igjen.

Det ene påvirker det andre
På bakgrunn av dette, er det spennende å se på hva lengdeøkning eller underaktivitet kan gjøre i en stabiliserende struktur. Hvordan vil det påvirke hovedbevegere, synergister(hjelpemuskulatur) og antagonister(motsatt virkning av hovedbevegeren)?

  • En underaktiv Gluteus medius kan skape skjevhet i bekkenet når du står på en fot. Det vil da være overaktivitet i synergister som Tensor fascia latae, quadratus lumborum og piriformis. Den vil også skape lengdereduksjon i adductor-gruppen.
  • En underaktiv Gluteus maximus vil kunne skape fenomenet «sagging-buttock(s)», og overaktivitet i synergister som hamstrings-gruppen. Det vil også føre til lengdereduksjon i antagonister som iliopsoas og rectus femoris.
  • En svak serratus anterior kan føre til det vi kaller «vinge-scapula», overaktiv pectoralis major/minor, samt lengdereduksjon i antagonisten Rhomboideus.

Dette er bare noen eksempler på hva som kan skje med omkringliggende strukturer om en muskel ikke får tilstrekkelig fyring fra nervesystemet. Muskelen blir svak og underaktiv som en direkte årsak av dette.

«Det hele er større enn summen av alle delene»
Mitt budskap at vi må bli flinkere til å tenke logisk, dra anatomi og biomekanikk inn i bildet og se kroppen som et samarbeidende maskineri fra topp til tå. Vi må forstå at strukturer affiserer hverandre – både den ene og den andre veien. Fokuserer vi kun på den strukturen som gjør vondt vil man mest sannsynlig bli kvitt symptomene midlertidig. Dessverre vil det ikke gå mange dagene eller ukene, hvis du er heldig, før smertene kommer tilbake. Det finnes ikke en forside og en bakside av kroppen, de henger sammen og må hele tiden strukturere, kompensere og adaptere seg etter hva kompisen gjør og ikke gjør. «Simple solutions doesn´t work in a complex world» er det noe som heter innen osteopatien, kanskje det stemmer?

Feiltrening som årsak
De samme prinsippene gjelder de ulike systemene vi har i kroppen. Mange er av den oppfatning at det som regel er stress(den biopsykososiale modellen) som forårsaker muskulære ubalanser(posturale og biomekaniske modellen). Det mange ikke har fått med seg er at det kan være motsatt, hvor feiltrening bidrar til skjevheter i systemet. Flere bruker ordet overtrent for å beskrive en tilstand. Feiltrent er nok noe som beskriver tilstanden bedre. Det kan skape muskulære ubalanser, som drar kroppen bort fra «normalen». Kroppen setter i gang naturlige prosesser for å få bukt med problemene. Nervesystemet må fyre ytterligere, og dermed har du stress uten at du helt skjønner hvordan det oppsto. Det er uendelige eksempler på hvordan dette fungerer, men jeg tror hovedbudskapet nok en gang kommer tydelig frem. «Helserelaterte hendelser og problemer avhenger ikke av enkelte isolerte årsaker, men er en følge av komplekse interaksjoner mellom mange faktorer.»

Tenk helhetlig
Etter å ha lest denne artikkelen håper og tror jeg du har blitt klokere på hvordan du skal observere og analysere menneskekroppen når smerter og ubalanse er et faktum. Juster tankesettet ditt til å betrakte kroppen som et helhetlig maskineri med samarbeidende deler, hvor den ene delen i 99% av tilfellene vil påvirke en annen. Jeg vil senere publisere en artikkel med fokus på hvordan du kan analysere kroppen for å finne den primære årsaken til smertene, hva du kan gjøre av egenbehandling og hvordan du benytter trening for å bringe kroppen tilbake i den «normale» tyngdekraftslinjen.

Referanser:

  1. Fascia. The Tensional Network Of The Human Body. Robert Schleip, Thomas W. Findley, Leon Chaitow and Peter A. Huijing. 2012.
  2. Muscle Energy Techniques. Third edition. Leon Chaitow. 2006.
  3. Venolymphatic Drainage Therapy. An Osteopathic and manual therapy approach. Guido F. Meert. 2012.
  4. Anatomy Trains. 2nd edition. Tom Myers. 2009.
  5. Christian Fossum. Forelesninger ved skolen. Osteopati NHCK.