Nøkkelen til en smertefri kropp, finnes den?

Jeg vil si JA. Les casen som endret én persons liv. Med denne artikkelen ønsker jeg et bedre samarbeid mellom helseprofesjonene. Vil du også vite hva mitt drømmescenario innen behandling av muskel- og skjelettlidelser er? Les videre!

Dessverre er denne nøkkelen godt gjemt, og vanskelig å finne frem til for mange. Jeg møter utallige personer som kommer til meg med smerter og plager, både som terapeut og personlig trener. Mange historier er ofte veldig like, og jeg ser de samme tilfellene gjenta seg gang på gang. 

Merk: Dette er ikke et angrep på legestanden her til lands, mer en informasjon til pasientene og en oppfordring til fastlegene om å bli flinkere til å henvise videre. Legene gjør en fantastisk god jobb. Det jeg vil få frem med denne artikkelen, er at når pasientene har vært hos legen og utelukket alvorlig patologi, så burde man være flinkere på å se sine begrensninger ved behandling og henvise videre til manuelle terapeuter. Det finnes mange fastleger som er dyktige på dette, men vi trenger flere. Samtidig som vi trenger flere manuelle terapeuter som er dyktige på å henvise andre veien om man mistenker patologi. Det går begge veiene. Mitt inntrykk er at det siste er det som fungerer best. Det viktigste for meg er at alle de som jobber innenfor helsesystemet ser sine begrensninger og henviser videre om det er noe de ikke kan gjøre. Et bedre samarbeid på tvers av helseprofesjonene er det jeg ønsker meg. Vi jobber hver dag mot et felles mål, å få de personene vi får inn på rommet til å bli friske. Da er et godt samarbeid veldig fruktbart.

Når et unormalt holdningsmønster blir normalt
«Heidi» er en dame på 47 år som kom til meg for ett år siden. Heidi var som mange andre, lei av å slite med konstante smerter. Hun hadde hovedsakelig vondt i området rundt albue, underarm og håndledd. Heidi hadde en stillesittende jobb på et kontor, men var aktiv ved siden av med blant annet trening på SATS og spinningtimer tre dager i uka. I begynnelsen av treningsperioden kunne hun fortelle at kroppen kjentes lett og fin ut. Hun hadde masse overskudd, spiste bra, var smilende og fornøyd, og livet gikk på skinner. Etter et par måneder begynte hun å merke følelsesløshet i venstre arm, og måtte ofte riste i armen for å vekke den om morgenen. Etter hvert kom også smertene. De bredte seg fra skulderen, ned rundt til muskulatur ved albuen og til slutt kjente hun det også i og rundt håndleddet. Som så mange andre bet hun tennene sammen og tenkte at ”dette går greit”, og fortsatte i den samme rutinen. Treningen hadde jo gitt henne så mye overskudd tidligere, så hvorfor skulle det plutselig endre seg? Heidi konkluderte med at det måtte være noe forbigående som ville gi seg når hun fikk trent og økt sirkulasjonen i kroppen.

Mer er ikke alltid bedre
Heidis tilstand ble stadig verre, til tross for samme, «gode» treningsrutine. Til slutt kastet hun inn håndkleet og gikk til legen for å høre hva dette kunne være. Han sa det var en mulig betennelse i albuen og skrev ut sykemelding. I tillegg gav han henne betennelsesdempende og smertestillende medikamenter på resept, samt is som hun kunne legge på før hun skulle legge seg. Etter et par uker med sykemelding fra jobben og hvile fra treningen ble hun omsider noe bedre, og hadde ikke lenger de samme intense smertene. Da startet hun på igjen med den samme hverdagen som hun hadde hatt tidligere, med stillesittende skrivebordsjobbing 8 timer 5 dager i uken, og en times spinningøkt tre ganger i uka.

Etter en måned merket Heidi de samme smertene, bare mer uutholdelig denne gangen. Hun gikk til den samme legen, og fikk den samme behandlingen. Denne gangen fikk hun sterkere medikamenter og forlenget sykemelding. Dette er dessverre en vanlig måte for enkelte leger å behandle slike smerter på. I Heidis tilfelle skjedde dette faktisk en tredje gang også, med samme lege, sterkere behandling og lengre sykemelding.

Den egentlige årsaken til smertene
Nå for ca. ett år siden kom hun slukøret til meg med smerter i skulder, albue og hånd. Hun hadde ikke jobbet på 7 måneder og kroppen hadde streiket fullstendig. Dette gikk utover både familie, hennes eget selvbilde og hverdagen generelt. Ifølge legen led hun av kroniske plager. Hun var naturligvis svært nedbrutt, og derfor ville hun søke råd hos meg for behandling og opptrening. Jeg gjorde en fullstendig undersøkelse, og utførte ulike nevrologiske, ortopediske og til slutt osteopatiske tester for å se hvilken forfatning kroppen hennes var i. Etter en lang anamnese og undersøkelse var det ikke vanskelig å forestille seg hva som hadde skjedd de siste 9 månedene siden hun startet på SATS. Hun hadde allerede en kontorjobb hvor hun var stillesittende i minimum 8 timer fem dager i uka. Hun var venstrehendt, og de gangene hun trente ble som regel spinning foretrukket. Se for deg posisjonen som hun sitter i på jobben. Hun sitter der minimum åtte timer, fem dager i uka. Samtidig foregår det meste annet hun gjør i hverdagslivet foran kroppen. I tillegg til dette belastet hun kroppen med tre treninger i uka på en spinningsykkel, hvor hun, om mulig, satt i en enda dårligere posisjon for kroppen. Til slutt, etter et par måneder med mye stillesitting på jobb og spinning, sa kroppen stopp. Kroppen hennes opplevde en massiv overload, hvor muskulaturen på fremsiden ble kort og overaktiv, mens muskulaturen på baksiden ble forlenget og svak.

Hos «Heidi» fant jeg for øvrig flere dysfunksjoner som påvirket kroppen hennes, men den største faktoren var den dårlige mobiliteten i brystryggen, som etter hvert ga dårlig arbeidsvilkår og bevegelighet for skuldrene. I tillegg til dette var plassforholdet i skuldrenes fremre del innskrenket og lite optimal. Hennes stillesittende hverdag og dårlige holdning, både på jobb og på sykkelsetet, hadde også gitt diafragma, vår primære respirasjonsmuskel, dårlige arbeidsvilkår. Den blir brukt ca. 23 000 ganger i løpet av dagen. Da sier det seg selv at den trenger gode vilkår for å gjøre jobben sin. Over tid kan begrenset bevegelighet av diafragma både gi nakke- og skuldersmerter grunnet dens innervering og refererte smerter- samt at de sekundære pustemusklene rundt hals, skuldre og nakke må jobbe «overtid» for å kompensere.

Når kroppen sier ifra
Hvordan forklarer dette da smertene i venstre albue og hånd? Jo, «Heidi» var venstrehendt og brukte denne ofte til både mus og tastatur i sin arbeidshverdag. Holdningen hennes ble altfor fremoverlent, innadrotert og favoriserte de allerede dominante og overarbeidede musklene på forsiden. Kroppen adapterer fort, og til slutt ble dette Heidis «normale» og foretrukne arbeidsmønster. Plassmangelen rundt skulderens fremside og øvre del av bryst ble til slutt for stor, hvilket påvirket både muskelfunksjonen og sirkulasjonen ned i venstre arm og hånd. Arbeidskapasiteten til muskulaturen i området hadde blitt overskredet. Dette i sammenheng med de muskulære ubalansene mellom frem- og bakside, resulterte etter hvert i smerter og plager i syv lange måneder.

«Pain is a liar, don´t treat it!»
I Heidis tilfelle var altså årsaken til problemet stillesittingen og altfor mange gjentatte bevegelser i det samme mønsteret. Dette førte til et unormalt holdningsmønster, der kroppen befant seg utenfor den «normale» tyngdekraftslinjen hvor den trives best, dette ga smerter og betennelse i albue og hånd. Legen prøvde å behandle symptomene med medikamenter, men årsaken var fortsatt til stede, noe som resulterer i at symptomene på et eller annet tidspunkt vil komme tilbake. De betennelsesdempende pillene hun fikk fungerte på betennelsen, men ikke på de underliggende årsakene som ga smertene. Dermed kom plagene også tilbake to ganger til. For å oppnå en langvarig løsning på et slikt problem er man nødt til å jobbe med selve årsaken, og ikke utsette problemet ved å dempe symptomene.

Behandlingen som funket
Testing av muskulære ubalanser ga meg en pekepinn på hva som måtte gjøres videre. Riktig behandling var det viktigste i starten, så kom tøyning av muskulatur foran og riktig trening av muskulatur bak. Dette ga «Heidi» etter hvert et nytt liv helt uten smerter. De konstante smertene forsvant allerede etter første uka, og etter fire uker var hun (til slutt) helt smertefri. I prinsippet en ganske enkel fremgangsmåte, der kunsten ligger i å være klar over hvilken årsak man behandler, og hvordan man skal gå frem for å gjøre nettopp dette. Nettopp derfor er det viktig å gå til dyktige behandlere i forbindelse med muskel- og/eller leddsmerter, eventuelt sørge for at du blir videresendt av legen.

Finn årsaken
Hva hadde skjedd om «Heidi» ikke hadde oppsøkt meg, eller en annen kyndig behandler? Hva hadde skjedd om hun ikke hadde fått riktig behandling og trening? Hva hadde skjedd om hun hadde gått tilbake til samme lege? Hadde han gitt henne samme behandling en fjerde gang? Forhåpentligvis er ikke denne legens behandling den foretrukne fremgangsmåten hos andre innenfor det samme yrket. Det er greit å gjøre feil en gang, men om det fortsatt ikke er bedring etter to behandlinger, bør en lege se etter andre årsaker/muligheter. Heidis smerter hadde allerede blitt en lang og ubehagelig syklus, og det kunne blitt enda verre om hun ikke hadde fått riktig behandling. Hennes motivasjon for å bli smertefri ga henne til slutt en belønning i form av reduksjon av smerte, en bedre kroppslig funksjon og som resultat av dette- et bedre liv. Hvis du lover deg selv at du skal være like motivert som «Heidi» for å få bukt med smertene, så vil du klare det. Let etter en dyktig osteopat/behandler som ikke kun behandler symptomene, men også jobber årsaksrettet. Du bør også være innstilt på å gjøre grep på egenhånd. Årsaken til smertene har ikke oppstått over natten, og det gjør heller ikke behandlingsresultatet(selv om noen medikamenter får deg til å tro det).

En viktig utvikling
Generelt er mitt inntrykk at leger har blitt flinkere til å sende pasienter med muskuloskeletale plager videre til riktige instanser. Dette er en veldig viktig utvikling, men som fortsatt også kan bli bedre. Behandler du kun symptomene med medikamenter og sykemelding vil du bli kvitt de i noen dager, eller uker om du er heldig, men like sikkert kan de komme de tilbake igjen. Prøver du derimot å lete etter årsaken til problemet og behandler dette området manuelt, vil de fleste oppleve varig smertelindring. I en studie som er publisert av The National Academy of Sciences on Musculoskeletal Disorders and the Workplace, så konkluderer de med at:

«Musculoskeletal disorders should be approached in the context of the whole person rather than focusing on body regions in isolation.»

Dette betyr at alle rygg-, skulder-, arm- og nakkesmerter samt skader, burde bli undersøkt til man finner den eller de årsakene til at smertene finner sted. Alle innenfor helsebransjen, ikke bare leger, må både ha tid og interesse for å finne ut hvorfor akkurat denne personen har smerter, hva man kan gjøre for å få bukt med smertene, og hva personen selv kan gjøre for å vedlikeholde en smertefri kropp gjennom et helt liv. Er man eksempelvis PT og trener en kunde som opplever smerter, er det din jobb å veilede kunden til å finne ut hva han/hun burde gjøre videre. Forhør deg med dyktige kollegaer og osteopater/behandlere, og send eventuelt kunden videre til noen du tror kan hjelpe han eller henne. Se kundens kropp som en helhet, og prøv å komme til bunns i hvorfor det oppstår smerter. Dette gjør deg desto mer verdifull for kunden, og det er en gyllen mulighet for deg som PT til å videreutvikle deg selv og dine kunnskaper. Det er også viktig at en PT ikke tar på seg den terapeutiske hatten og prøver å fikse «problemet» på egenhånd, men henviser videre til en dyktig behandler.

Mitt drømmescenario ved behandling av muskel- og skjelettlidelser

  1. Personen som får smerter bestiller time så fort som mulig hos en helseprofesjon. Ved mistanke om patologi, så skal man selvfølgelig gå til legen først. Om legen ikke finner noe patologisk grunn for smertene, så ønsker jeg at pasienten skal bli henvist videre til en osteopat/behandler for videre oppfølging.
  2. Personen får time innen et par dager. Desto lengre tid det går uten at det skjer noe, desto mer vil kroppen gå inn i et nytt mønster hvor den hele tiden kompenserer for smertene og unngår aktivitet og bevegelse i området hvor problemet ligger, og dermed vil det ta lengre tid å bli kvitt plagene.
  3. Personen blir undersøkt, testet og behandlet skikkelig ved hjelp av manuelle teknikker, og etter hvert i form av trening. Personen stoler på at behandler videresender han/hun til riktig instans om det finnes andre som er bedre på dette området. Behandler gjør seg opp en formening om hvor mange behandlinger som må til, og presenterer dette for personen, samt forteller om prosessen videre.
  4. Personen får beskjed om å holde seg i gang med vanlige gjøremål, men må kjenne an kroppen. Sykemelding og medikamenter kan ofte vente. Sykemelding kan gjøre vondt verre grunnet mer stillesitting og tid hjemme hvor smertene får all oppmerksomhet, og medikamenter vil kun ta for seg symptomene. Er symptomene veldig ille, så kan selvfølgelig medikamenter brukes til nød for å lindre smertene, men både behandler og person må være klar på at behandling av årsak over tid er det viktigste for å få en varig forbedring.
  5. Terapeut gir ved første behandling 2-3 hjemmeøvelser, i form av pusteøvelser, tøyning av overaktive muskler og/eller styrkeøvelser for svake muskler, som pasienten kan gjøre frem mot neste behandling. Start med rolige og enkle øvelser, øk progressivt i vanskelighetsgrad og hvor hardt det skal være. Øvelsene kan gjøres daglig. Samtidig er det viktig at terapeuten avdramatiserer smertene ovenfor pasienten. Det er som oftest mye mindre alvorlig enn man tenker selv.
  6. Det er viktig at terapeuten bruker tiden godt. La kroppen ta hånd om seg selv, det tar som oftest litt tid for kroppen å respondere på behandling. Mange skal absolutt ha flere behandlinger i uka, men la heller kroppen komme seg litt etter hver behandling. Nettopp på grunn av dette mener jeg at én behandling i uka ofte er nok. Kroppen vår er en fantastisk maskin som trenger tid for å ta kontroll over seg selv, det å undervurdere hva den er kapabel til, blir for dumt i denne sammenhengen. Vi som terapeuter setter i gang ulike reaksjoner og prosesser ved å gi kroppen et lite spark bak i form av behandlingen. La kroppen jobbe med disse prosessene på egenhånd og heller stimuler pasienten til å bli mer bevisst på hva de selv kan gjøre for å bli bedre. Det får en mer varig virkning!
  7. Når personen er smertefri igjen, så vil den viktigste jobben starte, med å holde den smertefri. Det er viktig å motivere pasienten til å ikke stoppe opp den gode rutinen man nå er kommet inn i. Fortsett å gjøre øvelsene du har fått og eventuelt få noen progresjonsøvelser. Fokuset bør samtidig ligge på hva man må gjøre for å unngå at smertene kommer tilbake, også smertehåndtering. Smerte skapes i hjernen. Derfor er håndteringen av dette viktig. Desto mer tid og energi du bruker på smertene, desto mer smerter får du. Klarer du å gjøre det motsatte, så vil dette hjelpe deg veldig.
Noe DU kan gjøre for å forebygge mot smerter
  1. Vær mye i bevegelse i hverdagen. Har du en stillesittende jobb, beveg deg minst en gang i timen, gjør enkle tøyning- og styrkeøvelser. Disse 2 minuttene hver time kan spare deg for smerter og plager, og samtidig spare jobben/staten for masse utgifter ved sykemelding.
  2. Tren variert og med stort fokus på å trene absolutt alle muskelgruppene like mye.
  3. Få deg en dyktig personlig trener som kan gi deg noen timer med veiledning av teknikk og laging av et systematisk program som tar for seg hvilke muskelgrupper du aller helst bør trene. Aller helst en personlig trener som også er interessert i litt rehab/prehab og har en god kunnskap om anatomi og biomekanikk. At din personlig trener tar tester i forhold til holdningsmønster, muskulære ubalanser og lignende er en selvfølge for å finne ut hvor man skal legge treningsfokuset. Her er det veldig individuelt etter hva du gjør til vanlig i hverdagen. En maler og en kontorist trenger selvfølgelig ikke ha samme treningsopplegg.
Noe DU kan gjøre for å bli smertefri og holde deg der
  1. Ta ansvar for egen kropp. Gjør det du kan for å bli smertefri.
  2. Stress ned! Mange personer pådrar seg plager og smerter grunnet et for høyt stressnivå. Dette påvirker ikke bare stresshormonene, men også det autonome nervesystemet gjennom økt fyring av sympatikus. Økt fyring og overbelastning av sympatikus gjør at det blir fight- and flightaktivitet. Kroppen er da alltid i en forsvarsposisjon og klarer ikke helt å slappe av. For eksempel kan økt fyring av sympatikus ofte gi dårlig søvn, og dette påvirker kroppen svært negativt siden dette er kroppens beste og viktigste restitusjon.
  3. Spør deg selv om hvorfor du tror du har fått denne smerten. Ja ok, du har fått nakkesmerter, men hvorfor har du fått nakkesmerter? Hvilke endringer har du gjort i livet i det siste? Når du finner ut av dette, så er det mye enklere å gjøre mindre av det som påvirker kroppen din negativt, og mer av det som påvirker den positivt. Riktig kroppsholdning og mange forskjellige bevegelsesmønstre har mye å si her.
  4. Finn så ut hvor du kan finne riktig instans til å behandle denne smerten!
  5. Vær spørrende under første konsultasjon. Få mest mulig informasjon om hva det kan være, hvor mange behandlinger trenger du og hva du selv kan gjøre i mellom behandlingene for å bedre smertene og funksjonen. Det er alltid noe man kan gjøre. Det gjør også at smertene blir gradvis bedre, og du trenger kanskje ikke like mange behandlinger som du ville ha trengt om du ikke gjorde noe selv.
  6. Hold gode rutiner på aktivitet, trening og egenbehandling. Gjør hjemmeøvelser.
  7. Avdramatiser smertene! Det er ofte mye mindre alvorlig enn det du tenker det er. Smerte og opplevelsen av smerte skapes i hjernen, derfor er riktig håndtering av smertene enormt viktig.

Lykke til på veien mot en smertefri kropp!