- Finnes det noe som heter rehabiliteringsøvelser? Er det kun noen få øvelser som er innafor?
- Hva/hvordan skal øvelsen være for å bli klassifisert som en rehabøvelse? Eller går alt bare inn under sjangeren styrketrening?
- Hva er det som egentlig gjør at du blir bedre? Skjer smertelindringen kun ved at man gjør noe annerledes og ved at både kropp og hode får nytt stimuli?
- Kunne du bare gitt en hvilken som helst øvelse til personen, også hadde h*n blitt smertefri?
«You can never go wrong getting strong»
Kunne man av og til brukt større øvelser som knebøy, markløft, utfall, chins og push ups som rehabiliteringsøvelser, i stedet for alle de små, isolerte og superfancye øvelsene man ser over alt? Kunne man hatt raskere resultater ved tidligere implementering av store baseøvelser i rehabiliteringsprogram?
«De beste øvelsene i et treningsprogram er ikke nødvendigvis de som er best på papiret, men de som faktisk blir gjennomført»
Eventuelt hatt med noe lek, moro og turninspirerte øvelser. Kunne det spicet opp treningen slik at kundene faktisk gjorde det de fikk beskjed om?
Det er jo ofte man hører at en kunde skryter av hvor fort man har blitt smertefri etter et samarbeid med en PT og nevner at de har vært til utallige terapeuter og gjort fancye øvelser uten resultat. Har det noe med «sykeliggjøringen» og eventuelt «understimuleringen» når man går til en terapeut å gjøre? Kanskje PT’en av og til nyter godt av å ikke kunne FOR mye, slik at treningen blir tilnærmet normal og ikke basert på «plagene» til kunden og mer en type gå-rundt-grøten-trening.
Kunden blir sterkere > mestring > føler at kroppen er mer robust > smertefri. Høres veldig forenklet ut, men det er ikke rent sjeldent at dette faktisk skjer.
- Overanalyserer man for mye når det kommer til uspesifikke smerter?
- Burde man kanskje testet en annerledes tilnærming til dette?
Jeg syns det er utrolig spennende og har i lang tid nå programmert helt «vanlige» øvelser, selvfølgelig med individuelle modifikasjoner, til folk med smerter/plager. Der jeg tidligere ga små, isolerte og «annerledes» øvelser har jeg nå prøvd å bare gjort små tilnærminger til bevegelsen/øvelsen som gjør vondt og fortsatt programmert «vanlige» øvelser.
Eksempelvis:
– Er markløft smertefullt i korsryggen, så kan ettbens markløft kanskje være en idé. Er det derimot slik at ettbens markløft også gjør vondt, så kanskje det kan være greit å gjøre en mer isolerende øvelse for samme muskulatur, uten at ryggen blir belastet i like stor grad- slik som i en hip thrust for eksempel. For deretter å sakte, men sikkert jobbe seg tilbake til markløften
– Det samme med korsryggen når det kommer til knebøy. Prøve frontbøy først for å se om det endrer noe. Er det fortsatt vondt, kanskje utfall bakover, dytting av slede, leg ekstensjon eller noe lignende kan fungere for å holde oppe volumet på forside lår og samtidig få litt variasjon. Da vil også korsryggen få en litt annerledes belastning.
– Er benkpress med stang vondt i skuldra, prøv med manualer, push ups med ekstra kg på ryggen eller noe lignende.
– Kanskje bare en så liten endring som å gå fra pull ups med overhåndsgrep til chins med underhåndsgrep gjør små underverker for skuldra. Eventuelt nedtrekk med nøytralt grep i en periode hvis chins også gjorde vondt.
Dere skjønner hva jeg er ute etter. Det er ikke meningen å høres arrogant ut, eller at jeg simplifiserer rehabiliteringsjobben rundt omkring. MEN, jeg tror vi må tone ned overanalyseringen noen hakk og heller fokusere på hva man faktisk kan gjøre, noe som ofte er mer enn hva man tror. Det er altfor mye snakk om stramme, svake, lange og slappe muskler- samt skjeve bekken, benlengdeforskjell, svak kjernemuskulatur og lignende. Det er litt mer komplekst enn som så og alt det nevnte trenger ikke nødvendigvis å ha en påvirkning på plager/smerter.
Slynger, minibands og strikker er alle gode verktøy, men er ikke bedre enn noe annet. Det er bare annerledes. Ingenting har en vidunderkur og du gjør lurt i å variere verktøyet du bruker. Hadde vært kjedelig om snekkeren kun hadde hatt en hammer, så ta med deg hele verktøykassa når du går på jobb.
Det viktigste er uansett å holde seg igang og ikke stoppe treningen. Ikke ta det som et nederlag å endre noe i treningsprogrammet. Det er alltids ting man kan gjøre og samtidig bli sterkere i, man må bare bli litt smartere når det kommer til det å jobbe rundt smertene, for så å etter hvert bevege seg mot øvelsen som tidligere gjorde vondt.
«Av og til trenger kroppen vår bare en endring i treningsmønsteret, belastningen og volumet. Det trenger ikke å være noe mer fiksfakseri enn det.»
