Instagram og Facebook er plattformer som på mange måter bidrar til treningsinspirasjon, og som helt sikkert har fått mange opp av sofaen. Jeg har selv blitt inspirert til å ta noen treningsøkter når jeg egentlig har vært sliten, og jeg har fått inspirasjon til øvelser og økter som jeg selv har brukt både med kunder og egentrening. Dette kan jeg på mange måter takke sosiale medier for.
Men er virkelig sosiale medier bare positivt når det kommer til treningsinspirasjon? Selv er jeg veldig glad i å trene, men samtidig holde det måtelig, når jeg vet at både restitusjon, overskudd, søvn og mat er viktige faktorer når det kommer til det å få fremgang med treningen- og ikke minst for å holde energinivået oppe gjennom hele dagen. Den siste tiden har jeg merket at kroppen har vært mer sliten og tom for energi. Dette skyldes dog den økte treningsmengden de seneste månedene. Jeg er så glad for at vi har en kropp som sier fra når det blir for mye. Da er det viktig å lytte til kroppen og ikke presse seg forbi dette punktet. Kroppen kan si fra på flere ulike måter når systemet blir overbelastet. Den kan gi deg lette symptomer som tom for energi, trøtt og sliten, men den kan også slå hardere til verks med både sykdom, skader, smerter og belastningslidelser. Hos mange kan man også se at både hud og hår blir negativt påvirket. Da begynner det virkelig å bli kjedelig når treningen, kontinuiteten og utviklingen din blir satt på vent på grunn av noe du ikke lenger kan styre. Det er da man må spørre seg om det er verdt å utsette kroppen for den harde medfarten.
Jeg skal ikke ta på meg hatten til treningspolitiet og bestemme hva andre skal gjøre, men i lang tid har jeg sett en trend som jeg er overbevist om at fort kan være skadelig i så måte. Trening, som tidligere nevnt, skal og bør, etter min mening, være en positiv greie og noe man kun forbinder med noe bra. På sosiale medier føler jeg det går sport i å legge ut bilder eller videoer fra ulike treningsøkter. Da jeg startet som personlig trener for ti år siden, hadde jeg aldri sett for meg at man faktisk kunne leve av å trene på et treningssenter, men slik har det altså blitt. Jeg tror denne utviklingen kan være hard for veldig mange, da man føler at dagens store gjøremål bør være å få trent og ikke minst få lagt det ut på sosiale medier. Ofte kan dette ty til at man ikke gjennomfører treningen for seg selv, for sin fysiske eller mentale form- men man gjør det for Instagram og Facebook og alle sine følgere. Jeg tror ikke det er sunt å slippe taket på akkurat dette. Har det blitt sånn at ønsket etter «likes» og bekreftelse veier tyngre enn kroppens signaler og behov? Presser vi oss på trening og later som vi er fulle av energi når kropp og hode egentlig ber om et lite pust i bakken? Bør ikke treningsglede være den drivende faktoren for å trene, og ikke antall likes og kommentarer?
Instagram, eller bekreftelsesgram som jeg vil kalle det i enkelte tilfeller, har blitt en stor plattform hvor man påvirker enormt mange mennesker gjennom det man legger ut. For mange holder det ikke å legge ut «vanlige» treningsbilder lengre. Terskelen for å presse kroppen eller å gjøre noe ekstraordinært blir flyttet bare lengre og lengre.
Man kan jo spørre seg selv. Se for deg at du skal på trening i ettermiddag og har planlagt en kjempekul økt som hadde passet perfekt på insta. Det er garantert mange som vil like den og samtidig kommentert hvor sprek og flott du er. Men så får du ikke lov til å ta med deg mobilen på trening. Du kan ikke ta bilde, du kan ikke filme, du kan ikke fortelle hvilken svettefest dette var, hvor mye ferskenrumpa brant, hvor mange pull ups du tok eller hvor tungt du løftet. Ingen kommer til å få vite hva du gjorde på trening i dag. Ville du da ha vært like motivert for å dra på trening? Jeg sitter selvfølgelig ikke på noen fasit og kan ikke backe dette opp med x antall studier, men jeg tror det kan være sunt å tenke litt over dette og hvor motivasjonen din egentlig kommer fra, da jeg tror svært mange kommer til å svare «nei» på spørsmålet ovenfor om de er ærlige. Jeg mener på ingen måte at folk skal slutte å legge ut treningsrelatert innhold på sosiale medier, men hvis du kjenner at halve gleden er å poste det på insta, ville jeg prøvd å endret litt på tankegangen rundt treningen. Nå høres jeg kanskje ut som tidenes løk, men jeg tror det er viktig å ikke bare la trening være det eneste som interesserer og definerer deg. Jeg tror det er viktig med utvikling på andre arenaer også. Trening er ikke alt!!
Jeg tror det av og til kan være sunt å stoppe opp, telle til 10 og samtidig tenke over og evaluere hvordan både kroppen, energien og hodet har vært i det siste. Det er lov å ta seg fridager fra trening og aktivitet. Det er fortsatt slik at restitusjon er en meget viktig faktor når det kommer til trening og fremgang. De som klarer å holde seg skadefrie, smertefrie og sykdomsfrie er fortsatt de som holder kontinuiteten gående- og vil også ha den mest vedvarende utviklingen. Merker du at du ofte er syk, skadet eller har smerter- se på hvordan treningsuka di er, se på restitusjonen, se på kostholdet, se på hverdagen og samtidig lytt mer til hva kroppen prøver å fortelle deg. Den er ofte veldig ærlig.
