Hva ligger i navnet diagnose?
Betennelse. Irritasjon. Kompartment syndrom. Bursitt. Impingement syndrom. Musearm. Tennisalbue. Golfalbue. Studentalbue. Snapping triceps. Nakkekink. Ryggkink. Hekseskudd. Isjias lumbago. Prolaps. Bekkenløsning. Piriformissyndrom. Snapping hip. Impingement i hofta. Schlatters. Jumpers knee. Runners knee. Patellofemoralt smertesyndrom. Beinhinnebetennelse. «Stram» muskel. «Låsning». «Skjeivhet» i bekkenet.
Ovenfor har jeg beskrevet flere diagnoser som er vanlig for leger og terapeuter å sende med pasientene sine. Kjært barn har mange navn, heter det. En diagnose blir sett på som en beskrivelse av symptomene til pasienten koblet opp mot kjente sykdomsmekanismer. Enkelte ønsker en diagnose til å hekte smertene sine på. Dette diagnosejaget kan skape en underliggende forventning om at så lenge man finner en diagnose, så kan man slappe av og tro på smertene sine. Det rettferdiggjør smertene.
På den andre siden, er det også mange som ikke får en diagnose, men blir fortalt at det kun ligger i hodet. Dette kan skape en «trang» til å ha smerter, bare for å rettferdiggjøre at de er «syke». Dette er en svært ond sirkel.
«Oi, det må da være frozen shoulder du har fått! Stakkars deg..»
Selvdiagnostisering ved å søke på symptomer i Google kan gjøre at det ofte blir verre enn det egentlig er. Ikke bare fordi man finner de symptomene man allerede har, men finner man en angitt diagnose er det sannsynlig at den har ytterligere flere symptomer. Naturligvis begynner man å kjenne etter disse nye symptomene også. Det vil ikke hjelpe på smertene. Akkurat det samme gjelder når du får en diagnose av en kompis eller venninne. Man overdramatiserer ofte ved smerter. Og man snakker av erfaring. Har man erfart at en annen har hatt impingement eller frozen shoulder ved skuldersmerter, er det fort gjort å kaste denne diagnosen ut i lufta når man møter noen andre med like symptomer. Dette skaper frykt, og frykt skaper ofte mer smerter. Derfor er det viktig å ikke selvdiagnostisere seg, men oppsøke profesjonelle om man opplever smerter.
Smerte
Smerte er utrolig komplekst, og nettopp derfor er det vanskelig å sette en bestemt diagnose når en pasient kommer med ulike symptomer. Professorer, leger, terapeuter, kirurger og lignende sliter når de skal beskrive hva smerter egentlig er. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når man har smerter? Vanskelig å vite, men det er i hvertfall snakk om en totalitet. Det handler om hele deg, dine omgivelser, dine valg, dine forventninger- og ikke bare den ene natta hvor du sov dårlig og fikk vondt i ryggen. Faktorer som påvirker smerter er blant annet stress, søvn, trening, kosthold, livskvalitet, skader, urolighet for noe, forventninger, tro, depresjon, frykt, tidligere erfaringer.
Bare flere og flere diagnoser har gått over til å bli et syndrom. Det vil si at man ikke vet årsaken til hvorfor man har fått smertene.
Muskel- og skjelettlidelser
I 2011 fikk en og samme pasient 31 ulike diagnoser av 51 forskjellige fastleger. Dette betyr ikke at leger ikke gjør jobben sin riktig, men beskriver bare hvor utrolig komplekst smerter og muskel- og skjelettplager er.
Muskel- og skjelettlidelser er den sykdomsgruppen som er til størst hinder for en god folkehelse, og er den tilstanden som fører til størst funksjonelt tap i den vestlige verden. I følge WHO er det totalt sett ingen andre plager som fører til større funksjonstap og redusert livskvalitet. 13. Mai 2013 kom det en rapport hvor det viste en totalsum på ca. 73 millioner kroner i året ved muskel- og skjelettlidelser. Det blir nok heller ikke bedre med den inaktive verdenen vi lever i. Muskel- og skjelettlidelser er også den største enkeltårsak til sykemeldinger og uføretrygd. Over 40 % av alle sykemeldte og 30 % av alle uføretrygdede er knyttet til plager i muskel- og skjelettsystemet.
10 viktige take home- messages
- Man må ikke vite alt rundt smertene for å gjøre noe med det. Ta ansvar for egen helse og gjør de tiltakene som kreves.
- Avdramatisering av smertene. Det ER normalt med smerter av og til. Hvordan du responderer på smertene vil påvirke varigheten. Ikke tenk på det!
- Finn på noe moro!!
- Gjør det du klarer for å ha det bra i hverdagen. «Happy head = happy life without pain»
- Tenk positivt og vær blid. Det påvirker både deg selv og andre rundt deg
- Omgi deg med gode venner som gir deg energi
- Reduser stresset i hverdagen
- Nok søvn
- Et godt og variert kosthold
- Trening!! Tren de områdene som ikke gir smerter. Inkorporer smertefrie bevegelser for det samme området og gå etter hvert over til den bevegelsen som tidligere ga smerter. La nervesystemet forstå at dette ikke er en farlig bevegelse
