På t-banen sitter det to venninner, og akkurat i det jeg setter meg ned, så hører jeg: «Åååh, det ene kneet har vært vondt i to måneder og jeg klarer ikke å gå på gruppetimen jeg elsker.» Så overhører man et par kompiser hvor begge sliter med skuldersmerter. Og hvor du minst venter det; Man treffer noen nye personer på en fest og de har hørt at du jobber som osteopat, så derfor må du kunne alt om deres nakkesmerter og gjerne gi de den ENE veien til Rom med et knekk i nakken. Jeg vet ikke helt om det bare er meg og mitt hode som bare suges mot alt av ord som er synonymt med smerter, eller om det er blitt slik at smerter bare er utrolig aktuelt, uansett hvor man beveger seg. Søker man på ordet `pain` i google, får du 829 000 000 hits. Og mye av dette er svada og vil aldri hjelpe en person til å bli smertefri. Burde man kanskje bruke mindre energi på ord som smerte, ubehag og vondt, og gitt mer f….? Kunne det ha hjulpet?
«Brannalarmen»
Når det er sagt, så er smerte derimot ikke noe farlig, men en nødvendig reaksjon for kroppen vår. Alarmsystemet vårt. Brannalarmen som sier fra når det trengs tiltak før en eventuell skade oppstår. Smerte er ikke nødvendigvis en negativ opplevelse. Det handler bare om hvordan du responderer på at «alarmen» har gått. Gjør man ingenting med det og fortsetter i samme tempo, så kan det ta fyr og brenne lenge. Er du derimot flink og gjør de riktige tiltakene, så vil det ikke utarte seg til noen brann og røyken forsvinner rimelig kjapt.
Hva er det som gjør at enkelte blir smertefri, mens andre ikke?
Smerte er så utrolig interessant, og jeg elsker å jobbe med det. Det går ikke en dag uten at jeg lurer på hvorfor de ulike pasientene har smerter, og hvorfor akkurat den ene personen som har hatt smerter i over 2 år plutselig blir smertefri etter bare 4-5 behandlinger? Hva gjorde jeg for at dette skulle skje? Hva om jeg hadde gjort noen helt andre behandlingsteknikker, sagt noe annerledes eller gitt henne andre treningsøvelser, hadde hun da fått samme resultat? Ofte ser man også at det kreves ulike tiltak og behandlinger, selv om to personer kommer med de samme symptomene. Ingen har med seg den samme ryggsekken med de samme opplevelsene, så det som fungerer for «Ruth» passer kanskje ikke for «Hjertrud».
Smertereduksjon kan endre mye ved et liv hvis det er noe man har vært plaget med i lang tid. Den beste følelsen som finnes i kroppen min er når pasientene kommer tilbake for å si at de har jeg vært flink og smertene er borte. Det er da den neste og viktigste prosessen starter for å finne ut hva man kan gjøre for å holde seg der.
Smerte er ikke farlig
Smerte er jo ikke farlig, men det er ikke slik at man hopper i glede av å få smerter. Alle har jo kjent på en eller annen slags smerte gjennom livet, og det går oftest over(takk til imunnforsvaret!!), men hva kan gjøres hos de hvor det ikke går over? Hva skal til for å unngå at personer får langvarige smerter? Kan denne smerteverdenen noen gang påvirkes? Blir denne «verdenen» bare mer og mer utsatt, og til slutt så sitter vi igjen med smerter i alle områdene av kroppen? Eller finner man en løsning? Hva skal til for at jeg om 20 år ikke hører de samme venninnene, kompisene eller festdeltakerne snakke om smerter, vondter og ubehag?
Alt rundt smerter er så utrolig mye mer komplekst enn hva vi egentlig vet og tror. Smerte er en følelse for kroppen. Noe vi opplever som ekte. Ingen kan si til deg at følelsen din er feil. Men er det noe vi kan gjøre for å forbedre dette? Kan vi styre følelsene våre? Kanskje ikke, men vi kan i hvertfall styre tankene våre til en viss grad. Vi kan velge hvordan vi ønsker å respondere på ulike handlinger og hvordan vi forteller hodet vårt om «positive» og «negative» inputs. Og vi kan gjøre tiltak slik at det skal mer til før smertealarmen begynner å ule neste gang.
«Nå gidder jeg snart ikke mer smerter»
Kommer vi noen gang til å komme så langt i vårt dypeste tankeartilleri at vi kan styre smertene og fortelle hjernen vår at: «Heeeey, nå har jeg fått nok av alle smertene, kan du være så snill å skru ned denne overstimuleringen på et nivå hvor jeg er smertefri?». Og at: «Ja, jeg har kjent denne smertealarmen flere ganger, men hva vil den meg?». Hva skal til for at vi har kontroll på vår opplevelse av smerte? Dette er nok ikke mulig, da vi er på et så utrolig detaljeorientert nivå der man kanskje har kontroll på absolutt alt som skjer i kroppen.
Smerte <3 stress og bekymringer
Smerter elsker stress og bekymringer, som jeg leste nå nylig av en meget oppegående fyr(Sigurd Mikkelsen). Akkurat på denne biten, så er det mange som taper terreng ved å falle sammen som et korthus med en gang de kjenner et ørlite tegn til smerte. Hadde man blitt raskere smertefri hvis man ikke var så stresset og bekymret over smertene? Kan en pasient bli raskere smertefri hos en terapeut som avdramatiserer, kontra hos en terapeut som spiller mer opp under smertene, og baserer smertene på låsninger i ledd og stramheter i muskulatur? Er det lettere å få de samme smertene tilbake noen uker eller måneder senere om man har fått hørt at leddene tidligere har vært låst eller at ulike muskler strammer? Les «Hvordan håndtere smerter på best mulig måte» for tips til hvilke tiltak du kan gjøre på egenhånd.
Hva tror du? Hva kan hele samfunnet bli flinkere til med tanke på smerte? Hvilke tiltak kreves?
Har du smerter og trenger rådgivning til hva du kan gjøre for å bli bedre, ta kontakt med oss på Optimal klinikk(post@optimalklinikk.no). Vi er meget profesjonelle når det kommer til smerter. Vi er ute etter smertene dine, ikke pengene dine.
