Nå er det på tide å åpne treningssentrene igjen. All den tålmodigheten vi har smørt oss med har mer eller mindre tørket inn nå.
Helt siden koronapandemien inntraff har treningssentrene måtte ta en real del av støyten. Om ikke aller mest, så i alle fall blant de som har måttet lide mest. Treningssentrene har vært de første til å stenge og de siste til å åpne. Siden pandemien brøt ut for fullt i mars 2020 har vi holdt stengt i nærmere syv måneder.
Mange har kanskje en forutinntatt mening om hvem det er som går på gymmen. At de aller fleste er personer à la Hans Hugo som pumper biceps curl foran speilet i den tettsittende singletten sin og Constantine som filmer seg selv i froskeperspektiv mens hun gjør markløft. Mange tenker sikkert at disse personene kan vel fint trene utendørs eller hjemme?
Men – det er et stort men her. Dette er ikke majoriteten av treningssentrenes medlemmer, virkelig ikke. Majoriteten av medlemmene består av ”mannen i gata” som trenger å trene av langt viktigere årsaker enn større biceps og content til Instagram. De trenger å trene og være aktive på grunn av ryggplager eller en smertefull skulder som begrenser dem i hverdag og jobb, for et dårlig hjerte eller et redusert immunforsvar som er livsviktig, for et slitent sinn og en kanskje litt ensom sjel som trenger mestringsfølelse og endorfiner. Dette er personer som ikke nødvendigvis har verken kunnskap, kapasitet eller midler til å gjennomføre dette på egenhånd hjemme eller ute. Mange klarte det i våres da vi gikk mot lysere tider, det var varmt ute og vi trodde det var for en kort periode. Nå er tilstandene annerledes og mange er tomme for motivasjon. De er avhengige av tilrettelagte omgivelser på treningssenteret og veiledning fra profesjonelle i treningsbransjen.
Store muskler og nye rekorder i knebøy og benkpress er ikke målet. Målet er å takle hverdagens utfordringer, og akkurat nå er hverdagen allerede ekstra utfordrende for mange. Disse menneskene trenger å kjenne på hvordan trening letter på plagene og smertene av den vonde ryggen, den stive nakken og de slitne knærne. De trenger å kjenne på hvordan treningen gir bedret konsentrasjon, hukommelse, effektivitet og fokus i en tid med hjemmekontor og ellers lite stimuli. De trenger å kjenne på følelsen det gir å bruke kroppen fysisk og hvordan det påvirker effekten av læring og utvikling. Trening reduserer stress og øker mestringsfølelse som er viktig for mange som sitter mye alene og føler seg ensomme. I tillegg gir det motivasjon til å ta bedre valg når det gjelder kosthold som igjen vil ha en enorm effekt på folkehelsa.
Smitteverntiltakene har vært der fra dag 1 og dette virker å ha blitt overholdt. Flere sier at smitteverntiltakene har vært strengere hos treningssentre enn på sykehus. Apropos sykehus. Trening redder også liv, om ikke akkurat der og da, så definitivt på lang sikt. Trening har vist å ha stor forebyggende effekt på livsstilssykdommer, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager, demens, Alzheimer og lignende. Alt dette finnes det solide studier på. For ikke å snakke om den enorme påvirkningen det har på en persons mentale helse, som er så utrolig viktig i disse tider.
Dersom man kun forholder seg til detaljerte tall, har det ikke vært smittefare ved å trene på treningssenter. Det har blitt vist både i de månedene treningssentrene har hatt åpent, men også gjennom den store TRAIN-studien. Ja, det var få personer med i studien, og ja, det var lite smittetrykk ellers i landet på det tidspunktet. Men det er de tallene man har og bør stole på helt frem til det kommer nye tall.
Jeg kan forstå nedstengingen av treningssentrene i den verste smitteperioden grunnet sosial distansering, men nå er det på tide å få sixpencen opp fra øynene. Fra 15.juni til 31.oktober registrerte bransjeorganisasjonen Virke Trening 210 personer som kan ha trent på et treningssenter mens de har vært smittet med korona. Dette av 7.6 millioner besøk. Det betyr at smittetallene inne på treningssenter var 68 per 100 000. I samme periode var smittetallene i Norge på 226 per 100 000. Det betyr at smittetallene på treningssentrene var 70-80 prosent lavere enn hva de var ellers i samfunnet. Ellers kunne også Virke rapportere at til tross for 210 smittede som trente på et treningssenter, så ble ingen andre medlemmer smittet. Eneste smittetilfellet som kan spores tilbake til et treningssenter er på et senter hvor to ansatte smittet hverandre.
Hvor var Virke Trening og andre bestemmende instanser da toget suste fra perrongen med treningssentrene sidestilt med bingohaller, svømmehaller, museer og bibliotek? All respekt for de andre, men hvorfor er ikke treningssentrene prioritert høyere enn dette? Det MÅ da prioriteres da trening har en udiskutabel fremmende helseeffekt.
Du kan gå til frisør, du kan gå på kafé, ta en massasje og du kan til og med ligge på en benk og få en tatovering om du vil. Å ha personlig trening innendørs – nei, da må du ha en medisinsk erklæring fra en lege, kiropraktor, manuellterapeut eller psykolog. Det forteller meg at du kan bli FOR frisk til å trene. Eller om du har en litt mer «restriktiv» lege enn noen av de andre, så får du blankt nei på forespørselen om medisinsk erklæring. I tillegg gjelder dette kun tillatelse til å trene innendørs med personlig trener som er en ekstra utgift og kostbart for mange. Det gir ikke tillatelse til å trene på egenhånd under strengt regulerte og smittevernsvennlige forhold.
Trening redder liv! Trening og fysisk aktivitet legger ikke bare år til livene, men også liv til årene. Vær så snill å åpne treningssentrene igjen. Vi snakker ikke om fulle gruppesaler og ubegrenset med kapasitet på ubemannede sentre. Vi snakker om mulighet til trening under kontrollerte omstendigheter og smittevernsvennlige retningslinjer med krav om avstand og mulighet for sporing. Vi har klart det før, og vi kommer til å klare det igjen – men dere må gi oss muligheten til å bevise det.
Helt til slutt – vi er også en bransje med ansatte. Ansatte som har vært uten ”vanlig jobb” i 6 av 11 måneder, hvor mange jobber selvstendig og har begrenset med støtte. Å jobbe med trening er ikke en hobby i påvente av å skaffe seg en ordentlig jobb. Dette er levebrødet vårt på lik linje med andre.
For alt vi vet har kanskje alle disse poengene vært oppe til diskusjon, vurdering og drøfting, men dere har allikevel funnet det riktig å holde stengt. I alle fall skulle vi ønsket at dette hadde blitt formidlet til bransjen, slik at vi enklere kunne akseptert og forstått reglene. Vi trenger informasjon og begrunnelse for hvorfor tingenes tilstand er som den er.
Hilsen en som ikke bare trener, men som også lever av å drive et treningssenter og erfarer alle de gode helseeffektene vi savner og går glipp av hver eneste dag.
