Dette er del 2 av Nervesystemet og Trening. Del 1 kan du lese her.
Hvis man sidestiller to ulike idretter, som vektløfting og fotball for eksempel, så ser man at her er det store forskjeller i hva som kreves av utøveren. Vektløfting er en utrolig krevende sport, hvor det er mye som påvirker selve løftet med både teknikk, styrke, timing, koordinasjon, mobilitet og mental kapasitet. En vektløfter vet oftest hva som venter en. For eksempel i et rykk skal stangen løftes fra bakken og opp over hodet, forklart veldig enkelt. Det krever mange år med trening og erfaring for å beherske denne sporten. Likevel vet hjernen hvilke bevegelser som skal utføres for å få et korrekt løft. Dette gjenkjennes da som en sport hvor kroppen gjør de samme bevegelsene hver gang og kjenner til mønstrene som skal utføres.
En litt annerledes sport kan da for eksempel være fotball. Her er det helt andre krav som stilles til hjernen og nervesystemet, da selve spillet ikke bare styres av deg selv, men du har en ytre gjenstand (ballen) som ikke alltid beveger seg likt for hver gang du mottar den og du har medspillere og motspillere som ikke alltid beveger seg likt for hver gang du enten skal sentre til en medspiller eller du skal drible en motspiller. Det er utrolig fascinerende å se på Cristiano Ronaldo og Lionel Messi bevege seg. De spiller bra musikk når de spiller fotball. Det virker som nervesystemet deres klarer å trykke på de riktige tangentene til en hver tid. Du kan kalle de fotballens Mozart og Van Beethoven. Det virker som de beveger seg hundre ganger bedre, raskere, mer effektivt og «smoothere» enn andre spillere. Slikt krever mange, mange tusen timer med trening.
Hvis man fortsetter å bruke fotball som et eksempel på hvordan hjernen og nervesystemet påvirker selve spillet, er det også spennende å se på hvilke spillere som passer til å gjøre hvilke oppgaver. Slik som alle vet, så har man ulike posisjoner på en fotballbane. Hvor man spiller på banen handler om hvilke kvaliteter man innehar og hva man har trent mest på. Jamie Carragher, tidligere forsvarskjempe på Liverpool, var mest vant til å få ballen bort fra eget mål, mens Luis Suarez var mest vant til å score mål. Hvis disse da hadde byttet posisjoner, kunne det fort blitt en helkræsj. Ikke fordi ferdighetene deres i fotball ikke var gode nok, men posisjonen og arbeidsoppgavene de skulle utføre var helt uvant for kroppene og nervesystemet deres. Over flere år lagrer hjernen vår enormt mye historie. Historie om hvordan man for 2 år siden scoret det ene målet. Historie om hvordan man for 1 år siden reddet ballen på streken, slik at det ikke ble mål. Hjernen og nervesystemet til Carragher har lagret helt andre historier enn det Luis Suarez har gjort, selv om de spiller samme sport. Siden Carragher´s nervesystem sjeldent har vært vant til å være foran motstanderens mål, blir det også vanskelig for kroppen å vite hva som skal skje når man mottar ballen foran mål. Dette krever reaksjoner og instinkter som må trenes på over flere år.
Dette er også noe man kan dra med seg inn i hverdagens gjøremål og «vanlig» trening. Kroppen lagrer tidligere oppgaver, handlinger og historier. Derfor blir du god på det du gjør mest av. Derfor er enkelte veldig gode i knebøy, markløft og benkpress, noen er gode i olympisk vektløfting, og andre er gode på apparattrening. Kroppen og nervesystemet vårt er utrolig tilpasningsdyktig, så selv om du ikke har gjort en øvelse tidligere, så vil kroppen raskt tilpasse seg øvelsens krav.
Gangen i hvordan hjernen og nervesystemet vårt fungerer når du skal gjennomføre en handling (for eksempel score et mål som fotballspiller):
- Du ser at ballen er på vei mot deg og du er alene med keeper. Her blir det sendt afferent sensorisk (syn, følelse) informasjon om tid, sted og rom gjennom nerveimpulser opp til hjernen at nå skal du motta ballen på ett touch og du skal score på neste touch. Alt av informasjon og aktivitet må gjøres unna på under 2 sekunder.
- Prefrontal cortex er en av delene som står for planleggingen av hva kroppen skal gjøre når den mottar ballen
- Pre-motorisk cortex er viktig for å lagre tidligere motor programmer som har blitt utført. Denne informasjonen henter den fra andre strukturer, som for eksempel thalamus og basal ganglia (viktig for hensiktsmessige bevegelser og modulerer iverksatte bevegelser). Pre-motorisk cortex gjør at spilleren har mulighet til å hente informasjon om tidligere erfaringer fra andre lignende situasjoner.
- Supplementærmotorisk cortex stabiliserer kroppen og koordinerer om du skal bruke venstre eller høyre fot, samt gir klarsignal for videre handling
- Etter at designet om utførelsen er laget blir det sendt kopier til forskjellige deler av hjernen og ulike deler av hjernen forbereder kroppen på hva som skal skje. Muskeltonusen reguleres, balansen stabiliseres og fasiliteringen av bevegelsene gjør at det skapes en pre-aktivering av muskulaturen som er viktig for å utføre oppgaven. Her er lillehjernen veldig viktig.
- Lillehjernen mottar så en kopi og sammenligner de planlagte bevegelsene med tidligere erfaringer og finjusterer bevegelsen for å få den mest «ideelle» utførelsen
- Til slutt kommer vi til den primære motoriske cortex´en, som er den endelige stasjonen for å konvertere «design til en utført bevegelse». Her har den primære motoriske cortex´en fått informasjonen fra pre-motorisk cortex. Det er nå selve informasjon blir sendt ut til ryggmargen, ned til de ulike musklene i beina og er klar for å gjennomføre mottaket og skuddet. Den primære motoriske cortex´en lager ikke bevegelsens mønster, den bare utfører den ved hjelp av informasjonen den har fått tidligere og hva den har fått av aktivitet fra strukturer som basal ganglia, cerebellum, thalamus og sensorisk cortex.
