Jeg har også gjort meg opp en formening om hvordan og hvorfor pasienter som tilsynelatende oppsøker behandling for samme type problematikk responderer ulikt på ulike typer behandlingstilnærming. Ofte blir jeg spurt om hva osteopati er og om det er veldig forskjellig fra naprapati, kiropraktikk og fysioterapi. Det er vanskelig for meg å uttale meg om hva de andre fagene er og hva de står for. Jeg har selvfølgelig dannet meg en tanke på hvordan andre terapeuter jobber, men det er så individuelt fra behandler til behandler, også innenfor samme fag, at det blir urettferdig å skjære alle under en kam. Nettopp på grunn av dette vil jeg kun fokusere på osteopatien og fortelle dere det jeg kan og har erfart om mitt eget fag.
Smerte
Før vi går videre i artikkelen, så er det viktig å vite hva smerte egentlig er og hvordan det oppleves av de enkelte individene som kommer til behandling.
International Association for the Study of Pain (IASP) definerer smerte som ”en ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i former for slik skade”. Det skilles mellom akutt og kronisk smerte. Det oppstår ofte i forbindelse med hverdagslige hendelser, eller i forbindelse med alvorlig skade eller sykdom. Akutt er noe som skjer der og da, mens smerte i 3 måneder eller lengre er betegnet i lærebøker som kronisk. Smerte er en subjektiv opplevelse og kan kun oppleves av den personen som kjenner smerten.
Smerte er et vidt begrep. Vi snakker f eks om diffus og distinkt smerte, murrende og stikkende smerte eller lett og kraftig smerte. Ulike individer vil i tillegg reagere ulikt på samme type smertestimuli, og på folkemunne snakker man ofte om lav og høy smerteterskel. Smertens karakter styres i stor grad av hvilke strukturer som er involvert og dermed også hvilke reseptorer og type smertefiber som aktiveres. En rekke ulike faktorer er altså med på å påvirke hvordan en person oppfatter og forholder seg til det ubehaget eller smerten som oppstår i forbindelse med en ubalanse i muskel- og skjelettsystemet. Som følge av dette blir noen helt utkjørte, hvorpå de oppsøker lege eller ulike terapiformer. Hos legen mottar de da behandling, som i mange tilfeller innebærer medikamenter som smertestillende eller betennelsesdempende, samt i enkelte tilfeller også en sykemelding. Andre oppsøker alternativ eller komplementær behandling. En siste pasientkategori lever videre med plagene sine.
«Å undersøke, se og behandle hele mennesket – ikke bare symptomene».
Som terapeut føler jeg meg priviligert med tanke på det brede spekteret pasienter jeg har fått møte i løpet av de siste to og et halvt årene. Pasientene har kommet med en rekke ulike plager, både hva gjelder årsak og grad av kompleksitet. Enkelte plager er derimot mer frekvent enn andre, med unntak av at disse ofte kan skille seg fra hverandre når det gjelder grad av smerte. Min erfaring er at selv om to pasienter presenterer med de samme symptomene, finner jeg ofte at plagene har helt ulike årsaker. På bakgrunn av disse erfaringene har jeg derfor lært at jeg alltid må undersøke, se og behandle hele mennesket, og ikke falle for fristelsen å ta i bruk ”mønstergjenkjennelse” fra pasienter med lignende problematikk. Hver pasient har en unik historie som ligger til grunn for den osteopatiske behandlingen.
Mønstergjenkjennelse
Ved å benytte seg av en undersøkelsesmetodikk hvor man gjenkjenner et mønster, også kalt mønstergjenkjennelse, kan man risikere å matche pasienter med lignende problematikk på en ukritisk måte. Dette kan resultere i at man helt enkelt overser viktige detaljer, som for eksempel den underliggende årsaken til pasientens problematikk og/eller alvorlig patologi. Mønstergjenkjennelse kan tilsynelatende fungere godt i enkelte tilfeller. Min personlige mening er derimot at det som kjennetegner en god terapeut, er at han/hun til enhver tid har pasienten som individ i fokus og dermed behandler helhetlig fremfor symptomatisk.
Et eksempel på dette er når Ola og Kari søker behandling for smerter i nakken lokalisert til samme område. Du tenker: – Aha, dette har jeg sett før! Ved hjelp av mønstergjenkjennelse velger du å behandle Ola og Kari med de samme teknikkene, uten å gjøre et dypdykk i historien. Resultatet er at Ola blir helt kvitt smertene etter kun to behandlinger, mens Kari må ha hele 10 behandlinger – uten at hun blir symptomfri da heller. Årsakene til dette kan være mange. Min erfaring tilsier derimot at man ved hjelp av en grundig anamnese og osteopatisk undersøkelse trolig ville avdekket ulikheten hos pasientene og dermed også endt opp med to ulike tilnærmingsmetoder for å løse pasientenes problemer.
”Simple solutions doesn´t work in a complex world”
Uttrykket, ”Simple solutions doesn´t work in a complex world”, er en passende beskrivelse på dette fenomenet. Det setter fokus på hvor viktig det er å benytte seg av anamnesen og den osteopatiske undersøkelsen, for å kartlegge hver enkelt pasient og dermed avdekke den underliggende årsaken til pasientens plager.
Pasienten vet selv hvor han/hun har vondt. Det er ikke det terapeuten skal finne ut. Terapeutens oppgave er å følge den røde tråden, for så å behandle hovedårsaken til pasientens problemer. På denne måten vil man bidra til å gjenopprette kroppens balanse(homeostase), slik at funksjonen i og mellom kroppens ulike systemer fungerer optimalt. I eksempelet ovenfor kan man tenke seg at Ola hadde fått en akutt låsning eller overbelastning av en muskel i forbindelse med en treningsøkt. Årsaken ville da være av nyere dato og relatert til en kombinert respons i muskel- og skjelettsystemet, samt det nevrologiske systemet. Resultatet er at han ble kvitt plagene på kun to behandlinger. Hva gjelder Kari kan man tenke seg at hun hadde vært under stress både på hjemmebane og på jobb i en lengre periode eller at hun hadde vært plaget av sure oppstøt og halsbrann gjennom flere måneder. Årsaken ville da være av en noe mer kronisk karakter, i tillegg til at også organsystemet påvirket aktiviteten i det nevrologiske systemet og dermed også muskel- og skjelettsystemet.
Ved første øyekast kan det av og til være vanskelig for oss terapeuter å vite om smertene pasienten søker for skyldes en primær- eller en sekundær problematikk. Som følge av dette må vi derfor benytte oss av vår store verktøykasse og ta frem redskapene anamnese/sykdomshistorikk og osteopatiske undersøkelse. På denne måten blir diagnosen mer spesifikk for pasienten og hans/hennes problematikk, i tillegg til at man i mine øyne får et godt og langvarig behandlingsresultat. Som terapeut fokuserer jeg alltid på å nullstille meg for hver pasient. Og selv om det av og til kan være fristende å gå for enkle løsninger, vet jeg at menneskekroppen er svært kompleks og at en tidlig hypotese ikke nødvendigvis støttes opp av den etterfølgende undersøkelsen. Dessuten er teori og praksis slettes ikke det samme. (A.T. Still, osteopatiens grunnlegger, understreket derfor at pasientene er våre beste læremestere, i tillegg til at kroppens vev og ulike strukturer gir oss den viktigste informasjonen).
«Jeg tror på osteopati»
Gjennom osteopatistudiene har jeg de siste tre årene tilegnet meg en bred kunnskap om menneskekroppen. Jeg har fått økt forståelse for hvor sammensatt kroppen vår er hva gjelder anatomi, fysiologi og nevrologi, for ikke å snakke om de to viktige emnene biomekanikk og patologi. Uten å rette kritikk mot andre terapiformer og dyktige terapeuter, er det min personlige vurdering at osteopati er den mest helhetlige behandlingsformen sammenlignet med andre manuelle behandlingsformer. Ved hjelp av teknikker for undersøkelse og behandling av alt kroppsvev som er tilgjengelig for hendene, anser jeg at osteopatene har den største verktøykassa per dags dato, hvilket sikrer pasienten en helhetlig og trygg behandling. Uten denne formen for helhetlig tilnærming vil pasienter ofte motta symptomatisk behandling av sekundær problematikk. Resultatet vil da bli at smertene vil reduseres i en kort periode, for deretter å returnere innenfor et nokså kort tidsintervall. Ved behandling av pasientens primære problematikk er min personlige erfaring at behandlingen gir bedre og mer langvarige resultater. Smertene kan altså ofte oppstå i et annet område i kroppen enn der hvor selve årsaken til problemet ligger.
De fem osteopatiske modellene
Årsaken til smertene skal man prøve å finne ved en god anamnese og undersøkelse. Dette er grunnbasen som til slutt gjør at du ender opp med en diagnose og en behandlingsplan. Osteopatiens tankegang er å ta for seg fem ulike modeller og slå de sammen til at de alle påvirker hverandre. Disse fem modellene er: Postural og Biomekanisk modell, Nevrologisk og Autonomisk modell, Respiratorisk og Sirkulatorisk modell, Metabolsk modell og til slutt den Biopsykososiale modellen. Tankegangen er da at en eller annen forstyrrelse i en av disse modellene vil påvirke de andre. For eksempel stress og ulike psykiske lidelser, som ligger under den Biopsykososiale modellen, vil påvirke de andre modellene gjennom høycostal pust, dårligere kontakt med den primære pustemuskelen, diafragma, og til slutt nakkevondt grunnet overbelastning av sekundære pustemuskler som må kompensere for jobben som diafragma ikke får gjort fullverdig. Det finnes utallige mange slike linker som kan nevnes. Det gjelder bare å gjøre en grundig anamnese og undersøkelse og finne ut hva som kan være problemet. Problemet kan ha funnet sted for flere år siden, mens smertene ikke kommer før nå. Gjennom å ta for seg disse osteopatiske modellene og finne ut hva som er årsaken til plagene hos pasienten, så vil man behandle og sette i gang reaksjoner i kroppen som gjør at kroppen vil behandle og ta hånd om seg selv. Målet er da å få pasientens kropp i funksjonell likevekt/en korrekt tyngdekraftslinje.
Jeg liker mye med osteopatien, men kanskje det jeg liker aller best er den verktøykassa du har for å behandle det aktuelle problemet hos pasienten. Det finnes mange forskjellige individer der ute og alle verken liker eller trenger ikke å behandles med manipulasjonsteknikker. Da er det greit å ha flere strenger å spille på. De direkte teknikkene jeg oftest bruker er bløtdelsbehandling, artikulasjon- og mobiliseringsteknikker, Muskelenergi-teknikker(MET) og General osteopathic treatment(GOT). I tillegg har du også indirekte teknikker som jeg liker svært godt når du merker at en person er veldig anspent, stresset og at det sympatiske nervesystemet overfyrer. Da er Counterstrain og BLT veldig fine teknikker for å først roe ned pasienten, for så å eventuelt bruke andre teknikker etterpå. Ofte merker jeg hos pasienter at muskler, ofte i nakken, er veldig hypertone og derfor overstimulerte fra nervesystemet. Ved å bruke en direkte teknikk som går opp i mot barrieren, så kan du fort få en motsatt effekt av hva du er ute etter siden muskelen allerede har for mye input. Da kan det være effektivt å bruke en indirekte teknikk for å dempe inputen og få roet nervesystemet og pasienten ned et par hakk først. I tillegg til dette, så er viscerale og lymfatiske teknikker også ofte brukt. Trykk Her om du vil lese mer om de ulike teknikkene.
Operasjoner og traumer
Noe mange glemmer er at vi alle har en kroppshistorie hvor det kanskje har blitt utført ulike operasjoner, du har kanskje knekt en fot, eller kanskje hatt et stygt overtråkk når du spilte fotball for 12 år siden. Alt dette drar du med deg videre i livet og det kan påvirke kroppen din også nå. Til eksempel så er det en del som har gjennomgått en blindtarmsoperasjon tidligere. Mange ser på dette som helt uviktig og banalt, men det er ikke helt sånn kroppen vår fungerer. Når du da gjennomfører en kikkhulls-operasjon hvor kirurgen lager tre åpninger, så vil du i ettertid få arr. Disse arrene kan skape et drag i bindevevet i området rundt mage- og tarmsystemet. Det bindevevsdraget vil logisk nok påvirke alle strukturene i dette området. Se for deg en tights. Om du drar i tightsen like ved hofta, så vil du også merke at det skapes et drag ved anklene. Slik er det også med kroppen vår. Alt påvirker hverandre. Draget fra arrene kan dermed skape fiksasjoner mellom bindevevsstrukturer i magen og du kan for eksempel få dårlig sirkulasjon i området som blant annet kan være årsaken til vond mage, hemoroider, forstoppelse osv. Disse abnormalitetene i mage- og tarmsystemet kan gjennom viscerosomatiske reflekser gi deg smerter i både brystrygg, korsrygg, hofte og bekken.
Ta ansvar for egen kropp
Desto bedre kunnskap og forståelse pasienten også får, desto enklere og kjappere blir personen frisk. Det er minst like viktig som behandlingen at pasienten gjør de nødvendige endringene i livet sitt for at det som skapte plagene ikke vil skje igjen. Det hjelper fint lite med en god behandling hvis ikke pasienten tar vare på kroppen sin og gjør det den kan for å bli kvitt smertene, også på egenhånd. Det er alltid noe man kan gjøre på egenhånd. Jeg gir hver person som går ut av mitt behandlingsrom noen endringer de skal gjøre i tillegg til en, to eller tre hjemmeøvelser. Tar man selv kontroll over egen livsstil og gjør det som skal til for å bli kvitt smertene, så vil det være en større sjanse for at du vil ha en smertefri kropp mye tidligere.
.jpg)
Her er de 4 mest «populære» plagene jeg ser i klinikken, i tilfeldig rekkefølge:
Før jeg starter, så er det verdt å nevne at noe av dette er rettet opp mot der symptomene ligger. Det er viktig å ta i betraktning at kroppen er en helhet og alle strukturene påvirker hverandre. Et ankelovertråkk eller et fall på rumpa kan gi nakkesmerter. Har du en rotasjon frem eller bak av bekkenet, så kan dette gi skuldersmerter grunnet rotasjonskjeden i bekkenet som skuldrene må kompensere for. Bekkenet kan også skape problemer for skulderen gjennom drag fra latissimus dorsi og fascia thoracolumbalis. Grunnen til at jeg forklarer dette først er at vi ikke må tenke så snevert, det finnes ingen fasit på hvorfor man får smerter. Det viktigste redskapet man har er anatomi. Kan man det, så blir alt mer logisk. Da er det blant annet mye lettere å forklare hva som har skjedd og hvilke følgekjeder, enten oppover eller nedover i systemet, som har vært tilfelle.
1. Nakkesymptomer i en eller annen form.
Nakkesmerter og hodepine er nok de symptomene jeg ser oftest. Dette kan skyldes så mangt, men hovedsakelig grunnet repeterte feilbelastninger over tid, stress og høy aktivitet i det autonome nervesystemet av flere forskjellige årsaker. Repeterte feilbelastninger over tid er som oftest mye stillesitting, dårlig holdning på jobb, treningsprogram som gir lite variasjon og treningsøvelser som ofte favoriserer forsiden mer enn baksiden. Stress opplever de fleste en eller annen gang, men når du blir påvirket av negativt stress over lengre perioder gjør at du etter hvert begynner å dra skuldrene opp mot ørene, du løfter brystkassa og skuldrene overdrevent mye ved innpust, og du sitter da igjen med å overbelaste disse musklene- samt øke fyringen i nervesystemet. Høy aktivitet i det autonome nervesystemet, hovedsakelig sympatikus(fight or flight, det som slås på under stressituasjoner), ser jeg ofte i klinikken. Det skyldes som oftest når kroppen går i en forsvarsposisjon for et eller annet den føler ikke gjør godt for kroppen. Dette ser jeg på som årsak nummer én til nakkesmerter og hodepine, samt smerter i andre deler av kroppen også. Jeg møter ofte pasienter som er helt utslitt og har hatt mye stress den siste tiden. Da merker man det bare ved å ta på personen at her er det overstimulering fra nervesystemet. Pasienten presenterer da som regel med utbrenthet, dårlig og lite søvn, stress, nakkesmerter, hodepine, dårlig sirkulasjon, en følelse av å aldri få pustet helt inn og ut på «skikkelig» måte og generelle smerter ellers i kroppen kan også forekomme. Dette kommer ofte av negative situasjoner på jobb, hjemme og ellers i hverdagen. Gir man en god behandling, tar for seg helheten av pasienten og at pasienten gjør en god jobb på egenhånd ved å endre livsstil, så er dette noe som oftest ikke trengs så lang tid på å behandle. Traumer, ulykker eller andre akutte årsaker kan også gi nakkesymptomer og hodepine.
2. Skuldersmerter og plager i albue og hånd
Skuldersmerter ser jeg også ofte i klinikken. Dette er litt vanskeligere og tar som regel litt mer tid å behandle enn de nakkesmertene jeg beskrev ovenfor. Skuldersmerter kan være veldig diffuse og det er et ekstremt stort tema. De skulderpasientene jeg får inn har som regel innadroterte og svake skuldre hvor det også er dårlig mobilitet og bevegelse mellom skulderledd og skulderblad. Årsaken til skuldersmerter trenger ikke ligge i skuldrene, men også i brystryggen. Har du dårlig bevegelighet og holdning i brystryggen eller ribbekassen, så vil du automatisk få innskrenket bevegelighet i skuldrene. Andre strukturer som jeg har erfart at kan gi skuldersmerter er musklene subclavius, supraspinatus og subscapularis, sternoclavicular-leddet og acromioclavicular-leddet. Ellers kan også diafragma, vår primære pustemuskel, gi refererte smerter opp i skuldra. Alt dette skyldes som regel stillesitting, dårlig holdning på jobb, stress, repeterte feilbelastninger over tid, og lite trening og aktivitet i hverdagen.
Plager, smerter, følelsesløshet og prikking i området fra arm og ned til hånd bruker som oftest å skyldes overaktive og/eller underaktive muskler rundt brystet og skulderen, muskulære ubalanser og dårlig mobilitet og bevegelighet i brystrygg, ribber og nakke. Både nerver og arterier som går nedover armen ligger også i området rundt bryst, skulder, nakke og øvre del av rygg. Er det en eller annen feilbelastning av en muskel eller et ledd i området, så vil dette påvirke både sirkulasjon, drenasje og det nevrale nedover i armen. I flere tilfeller kan man minske smerter i underarm ved å tøye eller massere brystet, og samtidig trene opp muskulaturen på baksiden.
3. Korsryggsmerter, hofte- og bekkenplager
Her er det selvfølgelig mye som kan være årsaker til smerter og plager, men det jeg oftest finner ved mekaniske korsryggsmerter er feilbelastninger mellom høyre og venstre side. Området har utallige strukturer som kan være med å påvirke både bekken, hofte og korsrygg. Så de hører sammen. Jeg finner ofte beinlengdeforskjell hvor det ene beinet er kortere eller lengre enn den andre, blant annet på grunn av rotasjon i bekkenet. Rotasjon av bekkenet kan igjen skapes av muskulære og strukturelle drag både ovenfra og nedenfra, samt at både forsiden og baksiden av kroppen er inkludert. Sacrum, eller korsbenet som det heter på norsk, kan også gi korsryggsmerter. Iliopsoas (hofteleddsbøyer) er en muskel jeg behandler hos mange pasienter ved korsryggsmerter, da denne ofte er overbelastet og skaper en overdreven svai av korsryggen. Gluteus maximus er ofte en muskel som blir underaktiv og forlenget hos stillesittende personer grunnet en overaktiv og stram iliopsoas. Da må iliopsoas behandles og gluteus maximus aktiveres. Trening og aktivering av hoftestabiliserende muskulatur, som gluteus medius blant annet, er også viktig for å unngå at andre muskler tar over en stabiliserende rolle og blir overbelastet. Det jeg har nevnt her er veldig mekanisk og funksjonelt. Men som jeg har skrevet og forklart tidligere i artikkelen, så kan også problemer i mage- og tarmsystemet gi refererte smerter til både brystrygg og korsrygg grunnet den viscerosomatiske refleksbuen. Ellers er det også vanlig med låsninger nede i korsryggen.
4. Kneproblemer
De kneproblemene jeg får inn på klinikken er som regel overbelastninger, og sjelden akutte skader. Ved knesmerter sjekker jeg alltid hofte og ankel først for å se om det er noen ubalanser i kjeden. En dysfunksjon i strukturer rundt hofte og ankel kan gjøre at kneet blir overbelastet og dermed ikke fungerer som normalt. Nedsatt bevegelighet i ankelleddet predisponerer for mange skader i underkroppen. Stabilitet og styrke i kjeden fra fot/ankel og opp til hofte og bekken er viktig. Vastus medialis obliques har jeg erfart at er svak hos mange. Aktivering og styrketrening av denne muskelen er noe jeg ofte bruker for å bygge opp stabiliteten og styrken rundt kneet. Ved de fleste tilfellene med knesmerter på klinikken, så behandler jeg nesten utelukkende strukturer rundt hofte og ankel først for å se om det gir effekt på kneets funksjon. Som regel gir det alltid en god gevinst og pasienten får fort en smertefri hverdag.
Dette er det jeg oftest møter i min kliniske praksis. Det er selvfølgelig ikke alltid slik jeg forklarer ovenfor, men det er hva jeg har erfart fra de pasientene jeg har hatt inne på benken. Jeg trives ekstremt godt med osteopatien og gleder meg til jeg er ferdig utdannet osteopat til våren. Ser også frem til å se hvilke erfaringer jeg har dannet meg om både 5, 10 og 15 år, og om disse er svært forskjellig fra det jeg har opplevd til nå.
Er du usikker på hva en osteopat gjør og hva de jobber med, test det ut! På hjemmesiden http://www.osteopati.org/ kan du sjekke ut hvilke osteopater som er i ditt nærområde. Det anbefales 🙂
Referanser:
- http://www.iasp-pain.org/AM/Template.cfm?Section=Pain_Definitions
- http://www.campuskristiania.no/Skoler/Norges-Helsehoyskole/Fagomrader/Innhold-fagomrader/Osteopati/
- Ulike forelesninger og presentasjoner ved skolen, osteopati NHCK
- http://osteopati.org/
